tirsdag 11. desember 2012

2 år siden termindato

Før dagen renner ut, ville jeg bare publisere et lite innlegg. I dag er det altså 2 år siden jeg hadde termin med Linnea. Hun kunne blitt to år i dag om hun hadde blitt født til termin. Det har ligget i bakhodet hele dagen... Hvordan ville livet vært i dag om hun fikk leve? Ganske annerledes, vil jeg iallefall si..

For omkring to uker siden flyttet jeg og min sønn til andre kanten av landet. Det er ca. 150 mil fra englehagen til Linnea. Det er rart å være så langt unna, og å ikke kunne tenne lys hos henne. Ser fram til sommeren, da skal jeg lage en egen minneplass for Linnea ute i hagen

Bildet over er tatt på 2-årsdagen for begravelsen, 23. november...



Har lenge nå ønsket å gå gjennom tingene til Linnea, mimre, helst sammen med noen, men ting har vært så vanskelig i det siste, med et tungt samlivsbrudd og langveis flytting... Minneesken hennes ble pakket ned før 2-årsdagen hennes, og pakket opp igjen nå i desember. Og nå har jeg vært travelt opptatt med å komme på plass i ny leilighet (malt vegger og møbler, bl.a.), derfor har det vært vanskelig å sette seg ned med tente lys og mimre oppi alt kaoset. Har så mange innestengte følelser om dagen, det kommer gjerne ut i form av irritasjon. Må virkelig få gjort noe med det snart...

Linnea Aurora, mamma elsker deg
Hilser fra lillebror

 

onsdag 14. november 2012

Sov inn lille pike ♥

 Bare sov inn lille pike
og la tiden svinne hen
i mår`n har du bursdag,
det står roser ved din seng

Siden kan du stå opp
og ta på deg søndagsklær
og vite hele dagen
at alle har deg kjær.

Vær våken hele dagen,
ta med deg alt du kan
for når du våkner neste mår`n
vet ingen hvem du er.

Du må sove lille pike
og la natten svinne hen
i mår`n har du bursdag,
du har klart et år igjen

Slå ut dine vinger,
la de føre deg i land
men pass, hold godt på fjærene,
du renner ut i sand.

Vær våken hele dagen,

ta med deg alt du kan
for når du våkner neste mår`n
vet ingen hvem du er.

Du må sove lille pike
og la natten svinne hen
og atter har du bursdag
kanskje ser vi deg igjen.


Sov inn lille pike av Unit Five




Mente å dele denne teksten på mandag, 12. november, for i går, den 13ende, var Linnea Aurora sin 2-årsdag. Hennes helt egen dag. En dag for å minnes. Dessverre har jeg ikke fått vært på nett de siste dagene for å legge inn noen ord, så da gjør jeg det i dag.

Når det gjelder denne ovenstående sangen av Unit Five, så er den veldig spesiell for meg. Jeg hørte på den i oppveksten, og forstod ikke teksten. Undret meg stadig over den. Da jeg gikk gravid med Linnea, hørte jeg litt på denne sangen når jeg skulle legge meg om kvelden, sang for jenta i magen. Det gir meg grøsninger den dag i dag å tenke på. Det gir meg grøsninger å lese teksten. For den treffer meg så rett i hjertet nå.

Nå er det altså over 2 år siden hun kom stille til verden. Det føles som om det var i går, og allikevel virker det så lenge siden. Det har skjedd så mye på de to årene.

Jeg var alene i vinterhagen hennes i går kveld. Da jeg kom dit var det allerede tent et lys og satt ned en aldeles nydelig blomsterkrans. Tusen takk ♥

Jeg tente lys, fakler og 2 stjerneskudd for henne, som på kake, og sang bursdagssangen. Når jeg var ferdig å synge, brant stjerneskuddene ut, litt som om hun blåste dem ut egentlig. Det var så fint. Jeg filmet det også, og tok noen bilder med telefonen. Får dessverre ikke lagt inn verken film eller bilder nå. Må innrømme at det skulle flere forsøk til for å få bilder og film med stjerneskuddene, for stjerneskuddene brant ut så fort.

Jeg sang litt for Linnea, de sanger jeg kom på. "Hvem kan seile", "Tears In Heaven", "Sov inn lille pike" og "Hvis jeg var en fugl". Da jeg kom til "Gje meg handa di, ven", brast jeg i gråt. Denne har jeg ikke hørt eller sunget på lenge, og aldri noen gang på graven, men jeg hørte på den i tiden rundt begravelsen, og det første sørgeåret. Og det ble bare så utrolig sterkt å minnes sangen på graven i går. Så jeg gråt, jeg gråt en del, og det var gode tårer. Det var godt å gråte, jeg har ikke grått ordentlig for henne på lenge. Dette var første gang jeg virkelig har brutt ut i tårer på graven, med unntak av da gravstenen var kommet opp. Da gråt jeg fordi den var helt perfekt, så det blir på en annen måte.

Da jeg etter en times tid gikk fra englehagen hennes i går, brant det 4 fakler og 4 gravlys, og det lyste sterkest på hele gravlunden ♥ Det var virkelig aldeles nydelig ♥

Linnea Aurora, mamma elsker og savner deg ♥

 

lørdag 10. november 2012

Det lyser fortsatt ♥

Var og besøkte Linnea igjen i dag, sammen med Ida Catherine. Og det lyste hos henne fortsatt ♥ Tente to lys til, også tente vi et lys hver hos tvillingene ved siden av ♥

Tenk at det er 2 år siden vi fikk den forferdelige beskjeden... Jeg har ikke så mange ordene i dag, de sitter liksom fast...

Linnea Aurora, mamma elsker deg ♥

Engledagene er her ♥

Da har dagene igjen kledd seg i vinger, det er engledager. Linnea Aurora sine helt egne dager. Og likevel ikke helt egne, da det pågår en del for tiden som tar mye energi.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si egentlig. Har ikke fått tid til å kjenne så mye på sorgen i disse dager, men det kommer vel når alt har roet seg ned, alt det som pågår. Har vært på graven og tent lys i alle fall. Håper det brenner enda. Det var veldig vindstille der på onsdag. Har også tent lys for henne i stua.

Nå - over midnatt - er det 10. november, 2 år siden jeg var urolig for veslejenta i magen, klokken 08.00 vil det være ganske nøyaktig 2 år siden vi fikk den vonde beskjeden... Utrolig at det er 2 år siden, det føles som om det var i går...
 
Lille venn
du må ha vært en engel
med myke, lubne kinn
siden himmelen allerede
har hentet deg inn...


- hilsen mamma


Linnea Aurora, vår blomst, vårt nordlys
 


lørdag 22. september 2012

Usynlige dikt

På min tavle

Har det litt sånn tungt om dagen, går med en del tunge tanker rundt Linnea min i bakhodet, antakelig fordi det nærmer seg "den tiden på året", - så har skrevet noen dikt som jeg gjerne vil dele med dere. (Klikk på "les mer" for å se alt).

 

De usynlige ting

 

Når mørket kommer
glitrer en edelsten
Og nordlyset
begynner
å danse

Edelstenen
er tung
Men nordlyset
leker
sisten på himmelen

tirsdag 18. september 2012

I englehagen ♥

Vi var og besøkte Linnea på torsdag mens lillebror var med farmoren, tente lys. Ville egentlig bare dele de fine bildene vi tok. Blomstene vi plantet (deriblant et par ildtopper), tålte ikke jorda der, så de er ikke så fine å se på. Har en ildtopp i potte hjemme på verandaen, og den har klart seg overraskende bra! Har knapt trengt å vanne den. Så ja, det må være jorda på Elverhøy som ikke er bra. Neste år skal jeg ordne ordentlig jord og bedkant.

Den fine blomsten til høyre på bildet, er det moren til tvillingjentene ved siden av som står for, det ble nydelig med den! Hun er så snill ♥ Og flink til å pynte! Syns det er så rotete hos Linnea bestandig, jeg har alltid tatt med meg noe og plassert det litt på måfå når jeg kom dit. Om sommeren er det jo så lyst i Nord-Norge at det er nesten ikke vits i å tenne lys. Har brukt å plukke en liten bukett og legge igjen når jeg har vært der, som en erstatning for lysene :)

lørdag 8. september 2012

Lukket inn i en minneeske

For litt siden så jeg et bilde av en liten jente. En liten jente som ble født i samme tidsrom som Linnea, på samme sykehus. Denne jenta hadde på seg en kåpe. Plutselig gikk det opp for meg at det kunne vært min lille jente som den dag i dag gikk i en lignende kåpe...

Fordi... for over 2 år siden, da jeg gikk gravid med Linnea, gikk jeg forbi en nydelig kåpe og hatt i en